Hyderabad ligger midt i sør-India og med sine 7 millioner innbyggere er det den fjerde største byen i India. Den kaotiske og spennende byen har stor historisk bakgrunn med et enormt mangfold. Omtrent 40 % muslimer og 55 % hinduister er med på å skape dette mangfoldet, hva gjelder mennesker, kultur og muligheter. Byen regnes som et massivt IT-senter, har verdens største filmstudio og ligger i den mest turistbesøkte staten Andhra Pradesh.
Campus
Midt i denne kaotiske byen ligger University of Hyderabad med sitt fredfulle campus. Selve området er grønt og frodig med innsjøer, store steinformasjoner, vannbuffaloer, skilpadder, slanger og påfugler, noe som gjør skoleveien til litt av en opplevelse. Tur– og løpemulighetene er dermed gode. På campus finnes kantiner, «smoothie-bar», et «kjøpesenter», yoga-senter, treningssenter, badminton-hall, skytebane og tennisbane. Det er mulig å få tak i alt fra skredder, skomaker, penn&papir og hårklipp på «shopping complex» som er det såkalte kjøpesenteret. På universitetet studerer omtrent 5000 studenter på 150 forskjellige studieprogram
Et akademisk semester?
Det akademiske tilbudet ved University of Hyderabad er rikt og byr på fag det ikke er mulig å ta på universitet i Norge. Noe av det som er spennende ved å reise på utveksling er nettopp det å få mulighet til å tilegne seg kunnskap som ikke fås ved eget universitet. Utviklingsbegrepet bør være vidt og studenten bør selv få muligheten til å bestemme hvilke fag som er relevant for bachelorgraden, mener vi to utviklingsstudierstudenter. Samtidig er det viktig at enhver student ønsker at det skal være et akademisk semester og velger fag med en faglig dybde.
De to første ukene er det mulig å gå på såkalt «course shopping» og slik plukke forelesninger i alle de fagene du synes ser interessante ut. Det er lurt å forhøre seg om anbefalte fag og gå på mange forelesninger de to første ukene. Fag kan enten velges via Study in India Programme (SIP) eller på selve universitet, der SIP-fagene er spesielt tilrettelagt for internasjonale studenter. Universitetsfagene tas på ulike institutt med indiske studenter. De fleste studentene velger en blanding av SIP-fag og universitetsfag. Velg de fagene du synes er spennende eller er viktige for graden din, men tenkt samtidig på hva slags utbytte utbytte du vil ha av fagene dine (lære om et spesielt tema, være i et indisk klassemiljø eller ha en dyktig professor).
Arbeidsmengden er nokså stor. På universitet er det minst tre semestervurderinger («midterms») i form av innlevering, prøve og muntlig presentasjon. De to beste karakterene av de tre semestervurderingene teller 40 % av sluttkarakteren, mens eksamen vil telle 60 % av sluttkarakteren. SIP-fagene har ofte andre vurderingsformer. Det er i hvert fall fem semestervurderinger som kreves i SIP-fagene, i tillegg er det en del hjemmelekser.
Detaljkunnskap var ofte viktigere enn drøfting. Arbeidsmengden blir derfor ganske stor når man tar fire fag og det er tre semestervurderinger og slutteksamen i hvert fag i løpet av semesteret. Til tross for stor arbeidsmengde, er nødvendigvis ikke arbeidskravene like høye. En de amerikanske studentene kalte bildealbumene på Facebook for “«Studying» in India”. Mange av studentene opplevde at det faglige nivået var særdeles lavt. Det faglige utbyttet avhenger ofte av eget ønske og innsats.
Følgende fag tok Mary&Ann:
Hindi er et fantastisk språk med en grammatikk ikke alt for langt unna engelsk, men med en uttale og et tempo som krever mye øving. For å ta hindi-faget bør det være et ønske om å lære, for faget er temmelig omfattende. Fire ganger i uken er det undervisning og til hver time medfølger hindi-lekser. I løpet av semesteret er det tre prøver, en «overraskelsesprøve» og to muntlige presentasjoner. Slutteksamen består av et essay, en muntlig og en skriftlig eksamen. De to lærerne ved SIP-bygningen har ulike arbeidsmetoder og stiller ulike krav til studentene. Ms Suchita har et veldig godt omdømme og anbefales sterkt om du virkelig ønsker å lære hindi, mens den vakre lærerern Ms. Bhavani har en ustrukturert lærestil. Å ta private hindi-timer i tillegg er billig og veldig inspirerende. I Hyderabad snakker de fleste telugu, så det er ikke sikkert mulighetene for å praktisere hindi er tilstede i alle butikker og i taxier. Det er allikevel mange som snakker hindi, og da særlig i andre deler av India, så det er uansett nyttig (og respektfullt) å kunne litt hindi. Om du ikke er språkinteressert eller ser hindi som et nyttig verktøy, anbefales ikke hindi-kursene, i stedet kan det være gøy å ta noen privattimer.
Et fag om ayurveda er mulig å ta på SIP-bygningen. Professoren har et genuint ønske om at studentene skal lære så mye som mulig om det gamle indiske medisinske systemet, men kan til tider oppfattes som litt distré. I løpet av semesteret er det to feltkurs – et til et offentlig ayurvedisk sykehus og et til en urte- og plantehage. I kjølvannet av feltkursene leveres to feltrapporter på cirka 1000 ord. I tillegg skulle vi holde to 10-minutters lange presentasjoner om to ulike samfunnskritiske eller informative ayurvediske temaer. Slutteksamen på 2 timer bestod av avkrysningsoppgaver, «fill in the gaps» og små essays. Faget var godt organisert og ga et stort faglig utbytte. Les mer om Ayurveda-faget i dette innlegget.
Yoga er et fag som spenner over temaer som religion, filosofi, historie, det indiske samfunnet og helse, i motsetning til kun det fysiske mange i Vesten forbinder med yoga. Professoren er en vakker og flott dame med stor kunnskap, dog til tider svært distré og uorganisert. Faget består av 40 % øvelse og 60 % teori. To skriftlige oppgaver, en muntlig presentasjon, en muntlig og fysisk test og en skriftlig eksamen var vurderingsformene. Arbeidskravene er mange, men ikke særlig krevende. Pensumlisten er lang og vi fikk et stort personlig og faglig utbytte av å lese flere av pensumbøkene. Derimot er det på ingen måte krav om å lese noe annet enn forelesningsnotatene. Vi klagde på dette til SIP-kontoret og på en vilkårlig karaktersetting, og det blir spennende å se om det blir en høyere faglig kvalitet i dette faget.
«Human Rights» er et fag som tar opp både kjente og ukjente politiske teoretikere for å få et syn på menneskerettigheter fra flere vinkler. Det er spennende å lære en del om hvordan indiske studenter og politiske teoretikere ser på og tenker om menneskerettigheter. Dette er et fag som man tar med indiske studenter på UofH. Med en annen vinkling enn hva man er vant til ved et universitet i Norden og med en utrolig inspirerende og god professor som ønsker å komme i samtale med studenten, er dette et svært godt fag. Pensum er ikke alt for stort, men kan være noe vanskelig å få tak i (forhør deg med de indiske studentene og professoren). Det var to skriftlige prøver og en muntlig prøve med professoren i løpet av semesteret, med en avsluttende eksamen i enden av semesteret.
«Indian Society» er et spennende fag, fordi man lærer mye om forskjellige deler av det indiske samfunnet. Det er mye å lese i dette faget, og mange av artiklene er gamle. Penumet er på den annen side lett å få tak i, og selv om enkelte artikler er nokså gamle kan man få et stort læringsutbytte av pensum. Forelesningene kan bli noe kjedelige og ensformig, men vi vil allikevel anbefale å ta faget siden man får kunnskap om Indias etnisiteter, religioner, kjønnsroller og kultur. «Sociology of India» er føvrig et fag som tar for seg mange av de samme temaene, men ryktene sier at det er mye mer inspirerende og vi vil i større grad anbefale å ta det faget om du vil ha et generelt fag om India. I dette faget var det to prøver og en innlevering i løpet av semestret, med en avsluttende eksamen i enden av semesteret.
I faget «Anthropology of Religion» er det samme professor som i Indian Society». Her er det like mye å lese, og det kan bli noe ensformig. Det er selvfølgelig mye spennende å lære i dette faget også, men jeg vil ikke anbefale faget. Det er mange andre fag som går hvor de har gode forelesere og som ikke har et like ensformig pensum. Men om du er interessert i å lære mye detaljorientert om ulike ritualer i ulike religioner kan faget absolutt anbefales. I løpet av semesteret er det en skriftlig prøve, en muntlig presentasjon, en innlevering og en avsluttende eksamen.
I de fleste fagene er det enten kompendium eller bøker, mens i noen fag er det kun forelesningsnotater som gjelder. Det er veldig rimelig å kjøpe bøker – både på campus og online. Nettbokhandlene http://www.flipkart.com og http://www.crossword.com leverer bøkene i løpet få dager på hostellet uten ekstra omkostninger. Å få tak i pensum kan være en utfordring i seg selv, så vær aktiv i utspørringen av hvordan pensum skal skaffes. Noen ganger er det mulig å kjøpe bøker, andre ganger må de leies på biblioteket. Det vanligste er allikevel å kopiere bøkene for en slikk og ingenting. Om du som fremtidig student er usikker på hvilke fag du skal ta eller blir forvirret av pensumjakten, nøl ikke med å ta kontakt. Vi svarer så godt vi kan eller setter deg gjerne i kontakt med noen som har tatt faget før og gi kan deg noen tips. Mange andre studenter blant annet svært fornøyde med fag på institutt for politisk økonomi, sosiologi og kommunikasjon.
Livet på hostellet
Alle utvekslingsstudenter bor på et internasjonalt hostell. Det er mulig å leie egen leilighet i byen eller bo hos en indisk vertsfamilie, men det må skje på eget initiativ. Omkring 80 til 150 utvekslingsstudenter bor på hostellet hvert semester. Amerikanske, japanske, danske og thailandske studenter bor vegg i vegg, og om du vil spare noen rupees kan du dele rom med en av de andre utvekslingsstudentene. Nordmennene valgte enkeltrom, noe alle var temmelig fornøyde med. Livet på hostellet (og generelt i India) kan minne om en intens folkehøyskolehverdag og det kan være greit å ha sitt eget rom. Både inne og ute er det store fellesområder med blant annet spisesal, bordtennis, tv-stue og takterrase, så det er alltid mulighet for sosialisering!
I spisesalen på hostellet serveres frokost, lunsj og middag. Lunsjen og middagen består av mange ulike indiske retter og noen vestlige, ferske indiske brød og dessert/kake. Frokosten er «typisk amerikansk» med arme riddere, pannekaker, egg, loff og havregrøt. Nordmennene kjøpte inn havregryn og kanel, og med litt yoghurt ble starten på dagen litt sunnere. Kokken er kjempeflink (og veldig hyggelig) og de kjøkkenansatte er trivelige, så det er god mat og ikke minst god stemning! Uavhengig av hvor god maten er, kan det være fint å spise et annet sted på campus, bestille seg mat (å ringe etter pizza er forresten vannvittig morsomt) eller dra på restaurant innimellom.
Hostellet blir vasket to ganger (!) om dagen. Rommene blir vasket så ofte som en selv ønsker og til og med sengetøyet blir skiftet. Standarden på rommet er grei og alt som trengs finnes der inne – seng, god skapplass, pult, stol og nattbord. Air-condition og vifte gjør hverdagen enda mer komfortabel.
Kleskode
Som utvekslingsstudent blir man lagt godt merke til. Å gå med klær som dekker knær og skuldre er derfor anbefalt. Å gå mer utfordrende kledd er ikke ønskelig, i og med at det gis nok oppmerksomhet ved bare å være utvekslingsstudent. Nedstirring og snikfotografering er hverdagslig kost. Tettsittende klær er ofte upassende, hva gjelder respektfull påkledning og behagelighet i varmen. Løstsittende bomullsbukser og t-skjorter er definitiv det mest behagelige når temperaturen er 35 grader i stekende sol. En regnjakke kan også være greit å ha i monsuntiden, siden himmelen kan åpne seg når som helst. Ellers får man kjøpt alt som trengs på et av de mange kjøpesentrene i byen.
Visumsøknad (NB! Leses nøye)
I India kreves visum, noe som må ordnes i forkant ved ambassaden i Oslo. Ambassaden utsteder visumet den dagen de mottar søknaden, noe som står i små bokstaver på hjemmesiden, men som det er svært viktig å være oppmerksom på! Sagt med andre ord, om du søker om 6 måneders visum fra den 15. juli til den 15. januar og du sender visumsøknaden tidlig i juni, så kan du risikere å få visum kun til begynnelsen av desember. Om dette skulle bli tilfelle, er det mulig å ordne det – men det er en omfattende og rustrerende prossess!). University of Hyderabad har ikke myndighet til å hjelpe dere med forlengelse av visum, med mindre dere skal studere der et semester til. Det dere da må gjøre er å dra til kontoret i Hyderabad hvor de tar seg av visum, og spørre de om hva du burde gjøre. Marlene endte opp med å reise til Delhi for å få det ordnet, etter å ha vært innom visumkontoret i Hyderabad åtte ganger. Det viktige her er med andre ord å ikke gi seg. Etter å ha besøkt Ministry of Home Affairs i Delhi fikk hun forlengelse av visumet og det ordnet seg til slutt – etter mye stress og fortvilelse.
Om du søker «multiple entries» (mulig å reise inn og ut av landet under oppholdet, for eksempel på ferie til Nepal eller hastereise til Norge på grunn av sykdom i nær familie) er det ikke sikkert at visumkontoret utsteder det, til tross for at det søkes om dette. Ni av ti fikk «single entry», noe som i etterkant ikke var mulig å endre. Det var helt tilfeldig at den tiende personen fikk «multiple entries». Vær ute i god tid med visumsøknaden, da ambassaden tar seg alt for lang tid og ikke alltid svarer på mail og telefonhenvendelser.
Lånekassen
Stipendet utbetales den første uken i juli. Skolepengene må betales før visumsøknaden, siden ambassaden krever kvittering på at skolepengene er betalt og en kontoutskrift som viser at det er mer enn 4000 kroner på konto etter utbetaling av skolepenger for å utstede visum. Dette gjelder søknad om studentvisum. Det vil si at du må ha cirka 25 000 kroner til rådighet før stipendet har kommet. En av de norske søkte et halvt års turistvisum, slik at han kunne betale skolepengene etter at stipendet hadde kommet. Denne studenten fikk ingen visumproblemer i India.
Vi har laget et lite budsjett på kostnader ved universitet som det er mulig å ta en titt på. Etter at alle utgifter ble betalt, satt vi igjen med en sum på cirka 25 000 kroner. I og med at all mat, husleie etc. hadde blitt betalt, er det en sum som kan regnes som lommepenger. India er et billig land å bo og reise i, så det skal være mulig å klare seg på pengene fra lånekassen. Tusenlappene forsvinner allikevel til ting man kanskje ikke tenker på, slik som sykkeldepositum (350 kroner), mobilutgifter osv. Om du ønsker å reise en del i India, kan det være nyttig å ha tjent opp litt penger på forhånd.
ET LITE BUDSJETT |
|
44700 USD (romleie, sightseeing og skolepenger) |
kr 26 073,00 |
Vaksiner |
kr 4 000,00 |
Flybillett (Oslo – Hyderabad) |
kr 3 409,00 |
Flybillett (Delhi – Oslo) |
kr 2 417,00 |
Forsikring |
kr 2 080,00 |
Visum |
kr 1 015,00 |
Board Charges (mat, hostellutgifter) |
kr 3 953,00 |
TOTALE UTGIFTER |
kr 42 947,00 |
STIPEND OG LÅN FRA LÅNEKASSEN |
kr 70 897,00 |
Semesterstart, feriedager og semesterslutt
Vi kom torsdag den 14. juli, fordi vi hadde fått beskjed om at semesterstart var den 15. juli. Det eneste obligatoriske den uken var en sightseeing-tur. Informasjonsmøtet var mandag den 18. juli. Allikevel var det kjekt å komme i orden på hostellet og bli kjent i byen. Det var ingen «vinterferie», men det var mange langfrihelger og fridager innimellom (universitet følger nesten de samme helligdagene som dette: http://www.indemb.no/timing.php). Alle eksamener på det samfunnsvitenskapelige fakultet skulle være ferdig innen den 23. november, men det var også mange som var ferdige rundt den 10. november.
Shopping – du får tak i alt du trenger i India (bortsett fra knekkebrød, makrell i tomat, etc.)
Det er mange kjøpesentre og det er praktisk talt ingenting det ikke er mulig å få tak i – alt i fra tamponger til merkeklær finnes på de fleste kjøpesentrene. Kjøpesenteret Inorbit ligger 10 minutter med rickshaw fra campus (cirka 10 kroner for 1-7 personer), der finnes blant annet Body Shop og iStore. Andre kjøpesentre er GVK Mall, Central Mall og City Center og på alle disse sentrene finnes store, fine kinosaler. Bollywoodfilmer anbefales på det varmeste!
Universitet i Hyderabad anbefales på det sterkeste!
Studiehverdagen har vært annerledes og veldig lærerrik. Hva du får ut av oppholdet er imidlertid opp til deg selv. Blant nordmennene som dro til India er det store forskjeller i hvordan vi opplevde universitet og hva vi fikk ut av oppholdet. Om du ønsker å bli kjent med både indiske og internasjonale studenter, vil du få gode muligheter til akkurat dette. Et mangfold av ulike NGOs og fritidsaktiviteter finnes i Hyderabad, både på campus og i byen. Å reise i India er enkelt, billig og fantastisk. Både faglig, sosialt og kulturmessig anbefales universitet i Hyderabad og likesåledes India som land.
Reising (blir oppdatert før sommeren)
– Hampi: et utrolig flott sted som ligger i delstaten Karnataka. Hampi er en hellig by hvor man verken får tak i kjøtt eller alkohol. Stemningen i Hampi er virkelig verdt å kjenne på på grunn av sin natur, historie og mennesker.
– Udaipur: ligger i delstaten Rajasthan. Blir kalt den hvite byen med sine sjarmerende hvite bygninger og trange gater. Absolutt verdt å reise til!
– Jaipur: Den blå byen er også verdt et besøk på grunn av sin rike historie og mangfoldet av historiske bygninger.
– Agra: Taj Mahal må besøkes – et mektig bygg!
– Mumbai: er by full av muligheter for opplevelser. Det skjer mye i byen, og det er en by man kan bruke mange dager på å oppleve.
– Goa: Turistenes delstat. Fine strender, store markeder, god sjømat. Palolem beach anbefales på det sterkeste, mens Arjuna,
– Munnar: Et fantastisk sted i Kerala. Munnar ligger oppe i fjellet med teplantasjer og en utrolig natur. I Kerala er det vennlige mennesker overalt som ønsker å hjelp deg og det er generelt en fin atmosfære.
– Alleppey: ligger også i Kerala, med sine flotte backwaters er det absolutt verdt å dra på en husbåt her!
– Gokarna: hippienes nye fluktsted i India. Ønsker du å reise til en strand med få selgere og en rolig atmosfære er dette stedet å dra.
Hvordan opplevde dere landet og hva fikk dere ut av oppholdet?