Studentrapport fra universitet i Hyderabad. Namaste!

Byen Hyderabad
Hyderabad ligger midt i sør-India og med sine 7 millioner innbyggere er det den fjerde største byen i India. Den kaotiske og spennende byen har stor historisk bakgrunn med et enormt mangfold. Omtrent 40 % muslimer og 55 % hinduister er med på å skape dette mangfoldet, hva gjelder mennesker, kultur og muligheter. Byen regnes som et massivt IT-senter, har verdens største filmstudio og ligger i den mest turistbesøkte staten Andhra Pradesh.

Campus
Midt i denne kaotiske byen ligger University of Hyderabad med sitt fredfulle campus. Selve området er grønt og frodig med innsjøer, store steinformasjoner, vannbuffaloer, skilpadder, slanger og påfugler, noe som gjør skoleveien til litt av en opplevelse. Tur– og løpemulighetene er dermed gode. På campus finnes kantiner, «smoothie-bar», et «kjøpesenter», yoga-senter, treningssenter, badminton-hall, skytebane og tennisbane. Det er mulig å få tak i alt fra skredder, skomaker, penn&papir og hårklipp på «shopping complex» som er det såkalte kjøpesenteret. På universitetet studerer omtrent 5000 studenter på 150 forskjellige studieprogram

Matbutikken på «shopping complex».

Et akademisk semester?
Det akademiske tilbudet ved University of Hyderabad er rikt og byr på fag det ikke er mulig å ta på universitet i Norge. Noe av det som er spennende ved å reise på utveksling er nettopp det å få mulighet til å tilegne seg kunnskap som ikke fås ved eget universitet. Utviklingsbegrepet bør være vidt og studenten bør selv få muligheten til å bestemme hvilke fag som er relevant for bachelorgraden, mener vi to utviklingsstudierstudenter. Samtidig er det viktig at enhver student ønsker at det skal være et akademisk semester og velger fag med en faglig dybde.

En fin gjeng fra klassen.

       De to første ukene er det mulig å gå på såkalt «course shopping» og slik plukke  forelesninger i alle de fagene du synes ser interessante ut. Det er lurt å  forhøre seg om anbefalte fag og gå på mange forelesninger de to første ukene. Fag kan enten velges via Study in India Programme (SIP) eller på selve universitet, der SIP-fagene er spesielt tilrettelagt for internasjonale studenter. Universitetsfagene tas på ulike institutt med indiske studenter. De fleste studentene velger en blanding av SIP-fag og universitetsfag. Velg de fagene du synes er spennende eller er viktige for graden din, men tenkt samtidig på hva slags utbytte utbytte du vil ha av fagene dine (lære om et spesielt tema, være i et indisk klassemiljø eller ha en dyktig professor).
Arbeidsmengden er nokså stor. På universitet er det minst tre semestervurderinger («midterms») i form av innlevering, prøve og muntlig presentasjon. De to beste karakterene av de tre semestervurderingene teller 40 % av sluttkarakteren, mens eksamen vil telle 60 % av sluttkarakteren. SIP-fagene har ofte andre vurderingsformer. Det er i hvert fall fem semestervurderinger som kreves i SIP-fagene, i tillegg er det en del hjemmelekser.
Detaljkunnskap var ofte viktigere enn drøfting. Arbeidsmengden blir derfor ganske stor når man tar fire fag og det er tre semestervurderinger og slutteksamen i hvert fag i løpet av semesteret. Til tross for stor arbeidsmengde, er nødvendigvis ikke arbeidskravene like høye. En de amerikanske studentene kalte bildealbumene på Facebook for “«Studying» in India”. Mange av studentene opplevde at det faglige nivået var særdeles lavt. Det faglige utbyttet avhenger ofte av eget ønske og innsats.

Følgende fag tok Mary&Ann:
Hindi er et fantastisk språk med en grammatikk ikke alt for langt unna engelsk, men med en uttale og et tempo som krever mye øving. For å ta hindi-faget bør det være et ønske om å lære, for faget er temmelig omfattende. Fire ganger i uken er det undervisning og til hver time medfølger hindi-lekser. I løpet av semesteret er det tre prøver, en «overraskelsesprøve» og to muntlige presentasjoner. Slutteksamen består av et essay, en muntlig og en skriftlig eksamen. De to lærerne ved SIP-bygningen har ulike arbeidsmetoder og stiller ulike krav til studentene. Ms Suchita har et veldig godt omdømme og anbefales sterkt om du virkelig ønsker å lære hindi, mens den vakre lærerern Ms. Bhavani har en ustrukturert lærestil. Å ta private hindi-timer i tillegg er billig og veldig inspirerende. I Hyderabad snakker de fleste telugu, så det er ikke sikkert mulighetene for å praktisere hindi er tilstede i alle butikker og i taxier. Det er allikevel mange som snakker hindi, og da særlig i andre deler av India, så det er uansett nyttig (og respektfullt) å kunne litt hindi. Om du ikke er språkinteressert eller ser hindi som et nyttig verktøy, anbefales ikke hindi-kursene, i stedet kan det være gøy å ta noen privattimer.
Et fag om ayurveda er mulig å ta på SIP-bygningen. Professoren har et genuint ønske om at studentene skal lære så mye som mulig om det gamle indiske medisinske systemet, men kan til tider oppfattes som litt distré. I løpet av semesteret er det to feltkurs – et til et offentlig ayurvedisk sykehus og et til en urte- og plantehage. I kjølvannet av feltkursene leveres to feltrapporter på cirka 1000 ord. I tillegg skulle vi holde to 10-minutters lange presentasjoner om to ulike samfunnskritiske eller informative ayurvediske temaer. Slutteksamen på 2 timer bestod av avkrysningsoppgaver, «fill in the gaps» og små essays. Faget var godt organisert og ga et stort faglig utbytte. Les mer om Ayurveda-faget i dette innlegget.
Yoga er et fag som spenner over temaer som religion, filosofi, historie, det indiske samfunnet og helse, i motsetning til kun det fysiske mange i Vesten forbinder med yoga. Professoren er en vakker og flott dame med stor kunnskap, dog til tider svært distré og uorganisert. Faget består av 40 % øvelse og 60 % teori. To skriftlige oppgaver, en muntlig presentasjon, en muntlig og fysisk test og en skriftlig eksamen var vurderingsformene. Arbeidskravene er mange, men ikke særlig krevende. Pensumlisten er lang og vi fikk et stort personlig og faglig utbytte av å lese flere av pensumbøkene. Derimot er det på ingen måte krav om å lese noe annet enn forelesningsnotatene. Vi klagde på dette til SIP-kontoret og på en vilkårlig karaktersetting, og det blir spennende å se om det blir en høyere faglig kvalitet i dette faget.
«Human Rights» er et fag som tar opp både kjente og ukjente politiske teoretikere for å få et syn på menneskerettigheter fra flere vinkler. Det er spennende å lære en del om hvordan indiske studenter og politiske teoretikere ser  på og tenker om menneskerettigheter.  Dette er et fag som man tar med indiske studenter på UofH. Med en annen vinkling enn hva man er vant til ved et universitet i Norden og med en utrolig inspirerende og god professor  som ønsker å komme i samtale med studenten, er dette et svært godt fag. Pensum er ikke alt for stort, men kan være noe vanskelig å få tak i (forhør deg med de indiske studentene og professoren). Det var to skriftlige prøver og en muntlig prøve med professoren i løpet av semesteret, med en avsluttende eksamen i enden av semesteret.
«Indian Society» er et spennende fag, fordi man lærer mye om forskjellige deler av det indiske samfunnet. Det er mye å lese i dette faget, og mange av artiklene er gamle. Penumet er på den annen side lett å få tak i, og selv om enkelte artikler er nokså gamle kan man få et stort læringsutbytte av pensum. Forelesningene kan bli noe kjedelige og ensformig, men vi vil allikevel anbefale å ta faget siden man får kunnskap om Indias etnisiteter, religioner, kjønnsroller og kultur. «Sociology of India» er føvrig et fag som tar for seg mange av de samme temaene, men ryktene sier at  det er mye mer inspirerende og vi vil i større grad anbefale å ta det faget om du vil ha et generelt fag om India. I dette faget var det to prøver og en innlevering i løpet av semestret, med en avsluttende eksamen i enden av semesteret.
I faget «Anthropology of Religion» er det samme professor som i Indian Society». Her er det like mye å lese, og det kan bli noe ensformig. Det er selvfølgelig mye spennende å lære i dette faget også, men jeg vil ikke anbefale faget. Det er mange andre fag som går hvor de har gode forelesere og som ikke har et like ensformig pensum. Men om du er interessert i å lære mye detaljorientert om ulike ritualer i ulike religioner kan faget absolutt anbefales. I løpet av semesteret er det en skriftlig prøve, en muntlig presentasjon, en innlevering og en avsluttende eksamen.

I de fleste fagene er det enten kompendium eller bøker, mens i noen fag er det kun forelesningsnotater som gjelder. Det er veldig rimelig å kjøpe bøker – både på campus og online. Nettbokhandlene http://www.flipkart.com og http://www.crossword.com leverer bøkene i løpet få dager på hostellet uten ekstra omkostninger. Å få tak i pensum kan være en utfordring i seg selv, så vær aktiv i utspørringen av hvordan pensum skal skaffes. Noen ganger er det mulig å kjøpe bøker, andre ganger må de leies på biblioteket. Det vanligste er allikevel å kopiere bøkene for en slikk og ingenting. Om du som fremtidig student er usikker på hvilke fag du skal ta eller blir forvirret av pensumjakten, nøl ikke med å ta kontakt. Vi svarer så godt vi kan eller setter deg gjerne i kontakt med noen som har tatt faget før og gi kan deg noen tips. Mange andre studenter blant annet svært fornøyde med fag på institutt for politisk økonomi, sosiologi og kommunikasjon.

Livet på hostellet
Alle utvekslingsstudenter bor på et internasjonalt hostell. Det er mulig å leie egen leilighet i byen eller bo hos en indisk vertsfamilie, men det må skje på eget initiativ. Omkring 80 til 150 utvekslingsstudenter bor på hostellet hvert semester. Amerikanske, japanske, danske og thailandske studenter bor vegg i vegg, og om du vil spare noen rupees kan du dele rom med en av de andre utvekslingsstudentene. Nordmennene valgte enkeltrom, noe alle var temmelig fornøyde med. Livet på hostellet (og generelt i India) kan minne om en intens folkehøyskolehverdag og det kan være greit å ha sitt eget rom. Både inne og ute er det store fellesområder med blant annet spisesal, bordtennis, tv-stue og takterrase, så det er alltid mulighet for sosialisering!

Uteområdet på hostellet.

I spisesalen på hostellet serveres frokost, lunsj og middag. Lunsjen og middagen består av mange ulike indiske retter og noen vestlige, ferske indiske brød og dessert/kake. Frokosten er «typisk amerikansk» med arme riddere, pannekaker, egg, loff og havregrøt. Nordmennene kjøpte inn havregryn og kanel, og med litt yoghurt ble starten på dagen litt sunnere. Kokken er kjempeflink (og veldig hyggelig) og de kjøkkenansatte er trivelige, så det er god mat og ikke minst god stemning! Uavhengig av hvor god maten er, kan det være fint å spise et annet sted på campus, bestille seg mat (å ringe etter pizza er forresten vannvittig morsomt) eller dra på restaurant innimellom.

Ganesh: vår favoritt på hostellkjøkkenet.

Hostellet blir vasket to ganger (!) om dagen. Rommene blir vasket så ofte som en selv ønsker og til og med sengetøyet blir skiftet. Standarden på rommet er grei og alt som trengs finnes der inne – seng, god skapplass, pult, stol og nattbord. Air-condition og vifte gjør hverdagen enda mer komfortabel.

Kleskode
Som utvekslingsstudent blir man lagt godt merke til. Å gå med klær som dekker knær og skuldre er derfor anbefalt. Å gå mer utfordrende kledd er ikke ønskelig, i og med at det gis nok oppmerksomhet ved bare å være utvekslingsstudent. Nedstirring og snikfotografering er hverdagslig kost. Tettsittende klær er ofte upassende, hva gjelder respektfull påkledning og behagelighet i varmen. Løstsittende bomullsbukser og t-skjorter er definitiv det mest behagelige når temperaturen er 35 grader i stekende sol. En regnjakke kan også være greit å ha i monsuntiden, siden himmelen kan åpne seg når som helst. Ellers får man kjøpt alt som trengs på et av de mange kjøpesentrene i byen.

Visumsøknad (NB! Leses nøye)
I India kreves visum, noe som må ordnes i forkant ved ambassaden i Oslo. Ambassaden utsteder visumet den dagen de mottar søknaden, noe som står i små bokstaver på hjemmesiden, men som det er svært viktig å være oppmerksom på! Sagt med andre ord, om du søker om 6 måneders visum fra den 15. juli til den 15. januar og du sender visumsøknaden tidlig i juni, så kan du risikere å få visum kun til begynnelsen av desember. Om dette skulle bli tilfelle, er det mulig å ordne det – men det er en omfattende og rustrerende prossess!). University of Hyderabad har ikke myndighet til å hjelpe dere med forlengelse av visum, med mindre dere skal studere der et semester til. Det dere da må gjøre er å dra til kontoret i Hyderabad hvor de tar seg av visum, og spørre de om hva du burde gjøre. Marlene endte opp med å reise til Delhi for å få det ordnet, etter å ha vært innom visumkontoret i Hyderabad åtte ganger. Det viktige her er med andre ord å ikke gi seg. Etter å ha besøkt Ministry of Home Affairs i Delhi fikk hun forlengelse av visumet og det ordnet seg til slutt – etter mye stress og fortvilelse.
Om du søker «multiple entries» (mulig å reise inn og ut av landet under oppholdet, for eksempel på ferie til Nepal eller hastereise til Norge på grunn av sykdom i nær familie) er det ikke sikkert at visumkontoret utsteder det, til tross for at det søkes om dette. Ni av ti fikk «single entry», noe som i etterkant ikke var mulig å endre. Det var helt tilfeldig at den tiende personen fikk «multiple entries». Vær ute i god tid med visumsøknaden, da ambassaden tar seg alt for lang tid og ikke alltid svarer på mail og telefonhenvendelser.

Lånekassen
Stipendet utbetales den første uken i juli. Skolepengene må betales før visumsøknaden, siden ambassaden krever kvittering på at skolepengene er betalt og en kontoutskrift som viser at det er mer enn 4000 kroner på konto etter utbetaling av skolepenger for å utstede visum. Dette gjelder søknad om studentvisum. Det vil si at du må ha cirka 25 000 kroner til rådighet før stipendet har kommet. En av de norske søkte et halvt års turistvisum, slik at han kunne betale skolepengene etter at stipendet hadde kommet. Denne studenten fikk ingen visumproblemer i India.
Vi har laget et lite budsjett på kostnader ved universitet som det er mulig å ta en titt på. Etter at alle utgifter ble betalt, satt vi igjen med en sum på cirka 25 000 kroner. I og med at all mat, husleie etc. hadde blitt betalt, er det en sum som kan regnes som lommepenger. India er et billig land å bo og reise i, så det skal være mulig å klare seg på pengene fra lånekassen. Tusenlappene forsvinner allikevel til ting man kanskje ikke tenker på, slik som sykkeldepositum (350 kroner), mobilutgifter osv. Om du ønsker å reise en del i India, kan det være nyttig å ha tjent opp litt penger på forhånd.

ET LITE BUDSJETT
44700 USD (romleie, sightseeing og skolepenger)	kr 26 073,00
Vaksiner	kr 4 000,00
Flybillett (Oslo – Hyderabad)	kr 3 409,00
Flybillett (Delhi – Oslo)	kr 2 417,00
Forsikring	kr 2 080,00
Visum	kr 1 015,00
Board Charges (mat, hostellutgifter)	kr 3 953,00
TOTALE UTGIFTER	kr 42 947,00
STIPEND OG LÅN FRA LÅNEKASSEN	kr 70 897,00

Semesterstart, feriedager og semesterslutt
Vi kom torsdag den 14. juli, fordi vi hadde fått beskjed om at semesterstart var den 15. juli. Det eneste obligatoriske den uken var en sightseeing-tur. Informasjonsmøtet var mandag den 18. juli. Allikevel var det kjekt å komme i orden på hostellet og bli kjent i byen. Det var ingen «vinterferie», men det var mange langfrihelger og fridager innimellom (universitet følger nesten de samme helligdagene som dette: http://www.indemb.no/timing.php). Alle eksamener på det samfunnsvitenskapelige fakultet skulle være ferdig innen den 23. november, men det var også mange som var ferdige rundt den 10. november.

Shopping – du får tak i alt du trenger i India (bortsett fra knekkebrød, makrell i tomat, etc.)
Det er mange kjøpesentre og det er praktisk talt ingenting det ikke er mulig å få tak i – alt i fra tamponger til merkeklær finnes på de fleste kjøpesentrene. Kjøpesenteret Inorbit ligger 10 minutter med rickshaw fra campus (cirka 10 kroner for 1-7 personer), der finnes blant annet Body Shop og iStore. Andre kjøpesentre er GVK Mall, Central Mall og City Center og på alle disse sentrene finnes store, fine kinosaler. Bollywoodfilmer anbefales på det varmeste!

Så mange flotte utvekslingsstudenter å bli kjent med!

Universitet i Hyderabad anbefales på det sterkeste!
Studiehverdagen har vært annerledes og veldig lærerrik. Hva du får ut av oppholdet er imidlertid opp til deg selv. Blant nordmennene som dro til India er det store forskjeller i hvordan vi opplevde universitet og hva vi fikk ut av oppholdet. Om du ønsker å bli kjent med både indiske og internasjonale studenter, vil du få gode muligheter til akkurat dette. Et mangfold av ulike NGOs og fritidsaktiviteter finnes i Hyderabad, både på campus og i byen. Å reise i India er enkelt, billig og fantastisk. Både faglig, sosialt og kulturmessig anbefales universitet i Hyderabad og likesåledes India som land.

Reising (blir oppdatert før sommeren)
– Hampi: et utrolig flott sted som ligger i delstaten Karnataka. Hampi er en hellig by hvor man verken får tak i kjøtt eller alkohol. Stemningen i Hampi er virkelig verdt å kjenne på på grunn av sin natur, historie og mennesker.
– Udaipur: ligger i  delstaten Rajasthan. Blir kalt den hvite byen med sine sjarmerende hvite bygninger og trange gater. Absolutt verdt å reise til!

– Jaipur: Den blå byen er også verdt et besøk på grunn av sin rike historie og mangfoldet av historiske bygninger.
– Agra: Taj Mahal må besøkes – et mektig bygg!
– Mumbai: er by full av muligheter for opplevelser. Det skjer mye i byen, og det er en by man kan bruke mange dager på å oppleve.
– Goa: Turistenes delstat. Fine strender, store markeder, god sjømat. Palolem beach anbefales på det sterkeste, mens Arjuna,
– Munnar: Et fantastisk sted i Kerala. Munnar ligger oppe i fjellet med teplantasjer og en utrolig natur. I Kerala er det vennlige mennesker overalt som ønsker å hjelp deg og det er generelt en fin atmosfære.
– Alleppey: ligger også i Kerala, med sine flotte backwaters er det absolutt verdt å dra på en husbåt her!
– Gokarna: hippienes nye fluktsted i India. Ønsker du å reise til en strand med få selgere og en rolig atmosfære er dette stedet å dra.
Hvordan opplevde dere landet og hva fikk dere ut av oppholdet?

Late luksusdager i Goa

I januar blir det student-frokost med havregroet, enn saa lenge nyter vi luksus-livet!

Siste kveld med Marielle og Lena og foerste kveld med Sophie og Sara ... det ble en kulinarisk avslutning/start paa India-reisen!

Marlene og Anne Marte toget fra fredfulle Gokarna (Karnataka) til turist-fylte Anjuna (Goa). To gode «ïndiske» studievenninner’, Marielle og Lena, moette oss paa togstasjonen og vi noet dager i Goa. Sara og Sophie kom fra vaate Bergen og eksamensperiode til solfylte og avslappende strender. Naa har de »índiske» studievenninne forlatt landet, men reising med de norske studievenninnene til Mumbai, Udaipur, Delhi og Agra skal bli fint det, og!

God adventidstid i Go’karna

Ok strand, ok kveld.

Vi har tent avdentslys.

Bungalow, hengeseng og apekatter

Marlene paa hengesenga. Apekatter i hagen.

Lille Hampi har en helt spesiell atmosfaere: i gatene tusler kuer, apekattene hopper fra tak til tak, menneskene er vennlige, templene staar i all hellighet, pilgrimmer vandrer fredfullt og baade alkohol og kjoett er forbudt.

Den siste maaneden har vi sett disse hellige mennene vandre rundt i India. Endelig har vi fatt svar paa hvem de er: De kan ha fast arbeid, kone og barn, men i 41 dager i aaret oppsoeker de hellige steder, holder seg vekk fra alkohol og andre rusmidler og saa spiser de bare en gang om dagen. Derfor ble vi temmelige overrasket naar de ville ta mange (!) bilder med oss og var langt fra saa prektige som de foerst virket.

En skoleklasse fikk refs av laererne, men vi moret oss skakk over 100 skolejenter som i kor ville bli tatt bilde av.

Anne Marte fikk endelig dratt paa kokkekurs. Paa et skikkelig bra kokkekurs. O, matglede!

Marlene og den indiske kokken kokkelerte det beste indiske maaltidet saa langt.

Universitetsslutt. Reisestart!

Hoestsemesteret paa University of Hyderabad er over. Vi kjenner begge paa at vi er saa heldige som har hatt et saa innholdsrikt og laererikt semester. Aa reise fra campus og alle gode venner kjentes uvirkelig. Til tross for at det er over for oss, stopper ikke bloggingen om universitetslivet. Et oppsummerende innlegg skal lages (kanskje i januar?), slik at nye India-studiner/studenter kan faa mer praktisk informasjon. Bloggingen fortsetter ogsaa sporadisk i desember. Begge froeknene har overlevd eksamensperioden og visumkroell, og er nemlig i backpacker-modus!

Gaarsdagens busstur til Hampi saa med det foerste temmelig dyster ut. Ingen buss stoppet paa vaart stoppested og hver gang vi ringte reisebyraaet saa la de paa telefonen («SIR, help oss! MADAD!!! (= hjelp paa hindi»)). Til slutt hjalp en inder oss og braatt var vi omringet av 23 andre hjelpsomme indere. Ordet «omringet» fikk en ny betydning: de 24 inderne stod i sirkel rundt de to forfjamsete froeknene og hoelydt proevde de aa finne ut hvor bussen hadde tatt veien. Til slutt forklart de at bussen hadde kjoert et helt annet sted, men den skulle vente paa oss. Hurra! I hast kastet vi oss inn i en rickshaw og suste bort til bussen. Alt ordner seg! Med 50 nistirrende busspassasjer snorket Anne Marte seg gjennom natten, mens Marlene maatte heller bruke puten som ly for regnet som dryppet fra taket. Naa har vi ankommet Hampi: en veldig behagelig liten by. Vi nyter foerste reisestopp.

Familieoppturer og dyrelivsnedturer

Den berømte blogg-kommentatoren mamma Lisbeth og bloggfølgeren storbror Ole Kristian hadde fløyet fra det langstrakte Norge for å oppleve det virkelige og ikke virtuelle India. Med stor forventning ønsket jeg (aka «super»-bloggeren Anne Marte) familiemedlemmene velkomne på flyplassen i Mumbai.  Fortvilelsen var stor da jeg oppdaget at jeg ikke kunne tilby mine nyankomne gjester hotell-ly i denne indiske byen. Klokka tre midt på natten ringte jeg hotellet i panikk og forklarte at vi var på vei, til tross for at jeg ikke hadde booket rommet før klokka 1500. AM (ikke Anne Marte, men After Midnight) og PM kan være temmelig forvirrende for en nordkvinne.  I nattskjorta kom resepsjonisten ut og betrygget oss om at det var ledige hotellrom – til og med havutsikt skulle vi få! Herr Ko Rupt så sitt snitt i å utnytte situasjonen og ønsket at familien Johnsen/Danielsen kunne betale halvparten av prisen for natten. Selve betalingen måtte da skje på hotellrommet, eller et sted hvor det ikke var overvåkningskameraer. Frøken Johnsen forstod raskt hendelsesforløpet og Herr Ko Rupt fliret lurt og visket “Corruption, madame … Welcome to India!”

Vaskehallen kalt Mumbai’s Dhobi Ghat var et underfundig skue: flere hundre personer håndvasket sykehustøy til hotell-laken.

Å krysse gaten i Mumbai ble fylt med reell dødsfrykt.

Det påfølgende døgnet i Mumbai ble turistutnyttet til det fulle med underfundig tempeltitting, et slitsomt selgermøte ved Gateway of India, en hjemmekoselig ”vaskehall”, shopping på Fashion Street (les: juggel og juks), sjokkerende historier om begravelsesritualene til perserne (to stikkord: lik + gribber), lava-cake på Mokah, middag på Shantaram’s Leopalds, et inspirerende Mahatma Gandhi-museum og uendelige oppringninger fra herr Ko Rupt som til enhver tid måtte forsikre seg om at vi ikke skulle sladre til sjefen.

                Varkala Beach er stereotypien på et idyllisk postkort: palmer på en langstrakt strand i solnedgang. Hotellet – Varkala Marine Palace – var det mest sjarmerende i hele Varkala og vi nøt nydelige måltider til bølgebrus og palmesus. Dagsutfluktene til Trivandrum og Nyeyar Wildlife sanctuary var ikke like vellykkete som det Lonely Planet hadde lovet oss, men desto flere morsomme og forferdelige historier kan fortelles. Advarsler kommer nå i avsnitt for avsnitt mot å oppsøke disse stedene.

Utflukten til Trivandrum bestod av Bergensnedbør, en stusselig lunsj og en forferdelig dyrepark. Guideboken lovet store viltområder der dyrene lykkelig kunne utfolde seg fritt. Virkeligheten var små bur og inngjerdede områder med molefonkne dyr. Reptilhuset skulle visstnok huse de farligste slanger og være en stor opplevelse i seg selv. Fisken Nemo var den mest fryktinngytende skapningen vi kunne øyne.

Ut på tur, ganske sur (over dyremishandlingen). På mamma-tur, aldri sur.

Naturen var vakker i Nyeyar Wildlife sanctuary, men Crocodile Protection Centre burde heller bli kalt Crocodile Destruction Centre og Elephant Rehabilitan Program bør snart få besøk av dyrepolitiet. Jeg spurte guiden om hvordan elefantene ble hjulpet ut i fri natur igjen, og guiden stotret frem ”Yes, if you want, I make elephant dance for you. But, we very careful – elephant killed people before!” Hjelpes. Vi fortsatte turen i en båt med oransje redningsvester provisorisk knyttet rundt kroppen og løvesafarien var i gang. På land kunne vi høre høylydte løvebrøl og spenningen steg blant familien Johnsen/Danielsen. Guiden kvapp plutselig til og ropte overrasket: ”Look, liooons!” Med stor forventning så vi opp på en fjellknaus og oppdaget løver – lenket fast i et bur. Den innholdsrike dog traurige dagen ble avsluttet på områdets fancye restaurant som heller ikke var særlig fancy. Valgmuligheten begrenset seg til fried rice og rice with chicken. Fra restauranten kunne vi se avreisestedet for løvesafarien. Vi merket oss at hver gang det kom nye turister så brølte løvene, til tross for at løvene var et godt stykke fra avreisestedet og hadde ingen mulighet til å forstå at det var mennesker i nærheten. I og med at brølelydene var identiske hver eneste gang fant detektiv-familien ut at dette måtte være et båndopptak. Humbug!

Humørspredende guide.

Heldigvis ble utflukten til Backwaters fantastisk. Landskapet er eventyrlig! Guiden Vijeesh anbefales på det sterkeste (http://munroe.atwebpages.com/). Hos guidens familie spiste vi en nydelig hjemmelaget lunsj tilberedt på et bananblad. Kerala er en vakker stat med vennlige mennesker, nydelig mat og mange reisemuligheter og anbefales på det sterkeste for enhver India-turist.  Om dyreliv vil oppsøkes, sjekk definitivt ut på forhånd flere kilder enn Lonely Planet og forsikre deg om at menneskene er like vennlige mot dyr som de er mot menneskene. Blogginnlegget begynner å bli for langt og så langt har jeg kun fortalt bruddstykker fra halve ferien. I et tappert forsøk skal jeg nå oppsummere den resterende halvdelen.

Ow og Ath ble med på Tollywood og fniste oss sammen igjennom.

Over fem kilo norsk herligheter skulle bli slukt av sjokoladeforventningsfulle studenter og ankomst Hyderabad ble dermed litt av en fest! Familien ble sendt på tur egenhånd denne uken. De klarte seg utmerket og jeg kunne konsentrere meg om hindi-gloser og antropologiske artikler. Kulturell aften for utvekslingsstudentene ble høydepunktet denne uken med indisk dans og musikk. Ramoji Film Studio aka Tollywood var i grunn det som skulle være høydepunktet, men verdens største filmstudio skuffet på alle fronter. Når det morsomste med denne turen var indere så gira og gale for å komme først i køen, så sier det seg selv hvor stusselig filminnspilling, stunt-show og fornøyelsesparken faktisk var.

Vi fløy videre til Jaipur og bodde på trivelige http://www.aryaniwas.com/ og hadde noen fine dager i denne byen og. På hindi fleipet rickshaw-sjåførene med at rumpene våre var for store for baksetet, og flauheten blant sjåførene steg til topps da jeg svarte på hindi at rumpene våre var store – men vi skulle nok få plass.

På togstasjonen var det heldigvis noen blide fjes å skimte i kaoset.

Togturen til Agra var i seg selv en stor opplevelse. Mamma Lisbeth begynte med yogaøvelser i oppriktig skremsel for de enorme folkemengdene som krøp inn gjennom togvinduer og opp på taket for å sikre seg plasser. Pust – i India faller alt på plass! Taj Mahal var like storslagent som forventet – faktisk enda mer storslagent enn forventet. En guided tur med Raja (mail/telefon) og lunsj hos familien gjorde opplevelsen enda mer spesiell. Fra Agra til Delhi tok vi også toget og denne turen var mer dramatisk enn den første: som sild i tønne/nordmenn i indisk tog-kupé toget vi av gårde til hovedstaden og fikk etter et tappert forsøk til slutt kommet oss av toget.

Avskjeden ble tårevåt etter en fantastisk familieferie. Særlig for meg som skulle tilbake til en ti dagers intensiv eksamensperiode med tre innleveringer, fire eksamener og fire presentasjoner og aller helst i verden ville tilbake til kjæreste, venner og familie. Men alt ordner seg – jeg har overlevd både avskjeden og eksamensperioden. Jeg føler meg så heldig som har hatt et så spennende semester i India og fått besøk av familie. På flyplassen sa securitas-damen at jeg var så nydelig i min indiske drakt og til mammaen utbrøt hun: ”You look just like Santa Claus!”. Jeg gleder meg over den kommende fire ukers reisingen, men jeg gleder meg også til å komme hjem til julenissemammaen min for å mimre over flotte India-minner.

Kunnskapstilegnelse/eksamensperiode/overlevelsesmodus

Siden sist blogginnlegg har Marlene lest til eksamener og tatt seg en tur til vestkystens strender, mens Anne Marte har reist India på kryss og tvers i to uker med familien og også prøvd å tilegne seg kunnskap. Sistnevnte har enda to eksamener igjen, mens frøken Marlene nyter friheten. Oppdateringer fra reiser og studiehverdagen i India kommer fortløpende. Eller: superbloggerne er kanskje ikke  akkurat kjente for en særdeles høy bloggaktivitet. Uansett, slik går nå dagene:

NB! Siste sjanse for å sende post.

Vi humret høyt da vi mottok pakken fra en god venn. En indisk mus hadde tydelig kost seg med de norske herlighetene. Den 18. november reiser vi fra Hyderabad og vi vil befinne oss rundt omkring i India uten fast adresse. Hvis noen fremdeles har lyst til å glede oss med post, må det sendes i begynnelsen av denne uken. Det vil si at midt i eksamenstiden vil posten ankomme, noe som kan bety økt motivasjon og bedre eksamensresultater. På forhånd takk.

IKKE SEND OST! Det var kun ment som spøk, fleip, tull etc. Mamma Lisbeth er jo en morsom "liten" skøyer og sendte et ukjent antall ostetyper i posten. Et eller annet sted i verden ligger et brev fylt med forpestende mugg, for pakken har aldri ankommet Tagore.

 

Luksusliv

Marielle fyller år og dagen hennes ble feiret med stil! Hun har nemlig blitt venn med hotellsjefen som for Park Inn og han behandlet oss som prominente gjester. En lunsj på dette hotellet er uforglemmelig. For den nette sum av 128 NOK kunne vi meske oss i all verdens herligheter. Det er nesten verdt å ta turen til India bare for å spise de fantastiske dessertene og de herlige rettene.

Den norske kolonien klar for å feire bursdagskvinnen Marielle! Tre av seks i nye skreddersydde kjoler fra dyktige Eves Tailor.

Vakre fremmadstormende kvinner etter en uforglemmelig middag og en flott kveld. 

 

 

Celebrities & Cricket!

Tipp topp to tomler opp!

Rødt, hvitt og blått er byttet ut med oransje, hvitt og grønt og nordmennene er nesten like glade som om det skulle vært 17. mai!  Takk til Lena for lån av bilder og deler av bloggtekst. 

 

Landskamp mellom India og England skapte voldsomt engasjement på Gandhi-stadioen i Hyderabad! Over 35 000 tilskuere hadde tatt turen. Kanskje ikke veldig overraskende, men allikevel like overveldende: forsøket på å komme seg inn på selve stadioen. Billettene var forhåndsbestilt, men det viste seg ved henting av billettene at de hadde blitt solgt videre. På gata fikk vi tak i noen billige billetter og stilte oss pent i kø i 35 varmegrader og stekende sol. En dannet køkultur finnes ikke i dette landet (i hvert fall ikke blant indiske cricket-fans) og brått var vi fanget i en enorm folkemengde. Politiet skrek og slo rundt seg med kjepper! Dramatikken spredde seg og vi søkte tilflukt ved en iskiosk (ikke akkurat et tilfeldig gjemmested for frøken Johnsen).

For å gjøre en lang historie kort fikk vi tilbake de opprinnelige billettene våre og kunne more oss over kampen i roligere omgivelser. De gamle billettene ga vi til noen indiske gutter som ikke kunne tro sine egne øyne der de stod med ekte billetter til en landskamp i cricket. De takket og bukket pent før de hånd i hånd tok to beina fatt mot inngangen og smatt lykkelig forbi vaktene.

Selv om det ikke var så spennende og lett for oss å følge med på kampen, var opplevelsen av den store, livlige folkemengden mer enn nok for oss. Ryktene sier at India vant. Kampen begynte nemlig klokka halv tre på formiddagen og endte nærmere halv elleve på kvelden, så vi snek oss ut av stadionen før kampslutt. Eller, vi prøvde å snike oss ut, men med indiske flagg på kjaken, rundt hodet og i hånden fulgte et helt pressekorps etter oss bleike utlendinger. Mest sannsynlig er vi avbildet i et hvert internasjonalt og nasjonalt sportsmagasin. På storskjermen på stadionen var vi i hvert fall kjendiser i opptil flere sekunder!